Hva sier forskningen?
Magefett er blant de vanligste grunnene til at kvinner begynner å interessere seg for hormonhelse.
Mange beskriver en situasjon hvor kostholdet er relativt uendret, aktivitetsnivået er det samme som tidligere, men kroppen ser likevel annerledes ut. Buksene strammer mer rundt livet, midjemålet øker, og fett ser ut til å samle seg rundt magen i større grad enn før.
Dette har ført til en utbredt oppfatning om at hormonene er årsaken.
På sosiale medier presenteres ofte enkle forklaringer. Noen peker på kortisol. Andre på insulinresistens, østrogendominans eller lavt progesteron. Selv om hormonene utvilsomt spiller en rolle, viser forskningen at virkeligheten er betydelig mer kompleks.
For å forstå hvorfor magefett utvikles, må vi først forstå at ikke alt kroppsfett er likt.
Ikke alt magefett er det samme
Når forskere undersøker sammenhengen mellom hormoner og kroppsvekt, er de ofte mer opptatt av hvor fettet lagres enn av selve vekten.
To personer kan ha samme BMI og omtrent samme kroppsvekt, men svært forskjellig metabolsk helse.
En viktig årsak er forskjellen mellom underhudsfett og visceralt fett.
Underhudsfett ligger rett under huden og utgjør størstedelen av kroppsfettet hos de fleste mennesker.
Visceralt fett ligger derimot dypere i bukhulen rundt organene. Dette fettet er mer metabolsk aktivt og har i flere studier vært knyttet til økt risiko for insulinresistens, metabolsk syndrom, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom.¹
Når kvinner beskriver at de «legger på seg rundt magen», er det ofte dette fettet forskerne er interessert i å undersøke.
Kortisol – stresshormonet som ofte får skylden
Ingen hormoner har fått mer oppmerksomhet de siste årene enn kortisol.
Kortisol produseres i binyrene og er en naturlig del av kroppens stressrespons. Hormonet hjelper blant annet kroppen med å frigjøre energi, regulere blodsukker og håndtere både fysisk og psykisk belastning.
Kortisol er derfor ikke et problem i seg selv. Tvert imot er det avgjørende for normal funksjon og overlevelse.
Utfordringen oppstår når stressresponsen aktiveres over lang tid.
I en gjennomgang publisert i Endocrinology and Metabolism Clinics of North America beskrev Abraham og kolleger hvordan kronisk forhøyet kortisol er assosiert med økt mengde visceralt fett og høyere risiko for metabolsk sykdom.²
Forskerne foreslo flere mulige mekanismer. Kortisol ser blant annet ut til å kunne påvirke appetittregulering, insulinrespons og fettcellers aktivitet.
Samtidig understreker forskerne at sammenhengen er komplisert. Personer med langvarig stress sover ofte dårligere, beveger seg mindre og rapporterer hyppigere søtsug og småspising. Derfor er det vanskelig å avgjøre hvor mye som skyldes kortisol alene.
Insulin – kanskje viktigere enn mange tror
Selv om kortisol får mye oppmerksomhet, peker mange forskere på insulin som en av de viktigste faktorene bak utviklingen av magefett.
Insulin produseres i bukspyttkjertelen og fungerer som kroppens viktigste hormon for regulering av blodsukker. Når vi spiser, hjelper insulin glukose inn i cellene slik at den kan brukes som energi.
Ved insulinresistens blir cellene gradvis mindre følsomme for insulinets signaler. Kroppen kompenserer da ved å produsere mer insulin.
Flere studier har vist at insulinresistens er nært knyttet til økt abdominal fettlagring. Forskere mener at dette kan bidra til en ond sirkel der økt magefett fremmer insulinresistens, som igjen kan bidra til ytterligere fettlagring.
Dette betyr ikke at insulin alene forklarer magefett. Men forskningen peker på at kroppens evne til å regulere blodsukker og energi spiller en sentral rolle.
Østrogen og fettfordeling
Hos kvinner ser fettfordelingen ofte annerledes ut før og etter overgangsalderen.
Før overgangsalderen lagres mer fett gjerne rundt hofter og lår. Etter hvert som østrogennivåene endrer seg gjennom perimenopause og overgangsalder, ser forskerne ofte en forskyvning mot mer abdominal fettlagring.
I en studie publisert av Lovejoy og kolleger fant forskerne at kvinner gjennom menopausal overgang utviklet mer visceralt fett selv uten store endringer i total kroppsvekt.
Dette er en viktig observasjon.
Mange kvinner opplever nemlig at vekten ikke nødvendigvis øker dramatisk, men at kroppssammensetningen endrer seg.
Les om kortisol og vektøkning
Hvor passer søvn inn?
Søvn er en av de mest undervurderte faktorene ved vektregulering.
For lite søvn kan påvirke flere hormonsystemer samtidig, inkludert kortisol, insulin, leptin og ghrelin.
Studier har vist at personer som sover lite har økt risiko for abdominal fedme sammenlignet med personer som får tilstrekkelig søvn.
Når hormonelle endringer, stressbelastning og søvnforstyrrelser opptrer samtidig, kan effektene forsterke hverandre.
Les om søvn i perimenopause
Kan tester være relevante?
Ved vedvarende utfordringer med energi, stressrespons, søvn eller hormonelle endringer kan enkelte velge å kartlegge ulike deler av kroppens reguleringssystemer.
Eksempler kan være:
- DUTCH-test
- HRV-målinger
- Hårmineralanalyse
- Fastende glukose
- Fastende insulin
- HbA1c
Ingen enkelt test kan forklare magefett alene.
Men ulike målinger kan bidra til en bredere forståelse av hvordan hormoner, metabolisme og stressrespons fungerer hos den enkelte.
Oppsummering
Hormoner kan påvirke hvor kroppen lagrer fett.
Forskningen viser at kortisol, insulin og østrogen alle kan spille en rolle i utviklingen av abdominal fettlagring.
Samtidig er magefett sjelden et resultat av ett enkelt hormon. Søvn, stressbelastning, metabolsk helse, fysisk aktivitet og alder ser alle ut til å bidra til det samlede bildet.
Derfor handler forståelsen av magefett ofte mindre om å finne én årsak, og mer om å forstå hvordan flere reguleringssystemer påvirker hverandre.
Les Kan hormonene være normale selv om du har symptomer?
Les Kommer kvinner med ADHD tidligere i perimenopause
Les Kobberdominans og kvinnelige hormoner
Les Mykotoksiner og kvinnelige hormoner
Les om vaginalt mikrobiom og hormoner
Les om PMDD og østrogen
Les om SIBO og østrogen
FAQ
Element nr. 1
Kan hormoner føre til magefett?
Ja. Forskning viser at hormonelle endringer kan påvirke hvor kroppen lagrer fett.
Element nr. 2
Kan kortisol gi magefett?
Langvarig forhøyet kortisol er assosiert med økt visceralt fett hos enkelte personer.
Element nr. 3
Hvorfor får mange mer magefett i perimenopause?
Studier tyder på at hormonelle endringer kan bidra til endret fettfordeling og mer abdominal fettlagring.
Element nr. 1
Er insulin viktig for fettlagring?
Ja. Insulin spiller en sentral rolle i reguleringen av energi og lagring av næringsstoffer.
Element nr. 2
Kan dårlig søvn påvirke magefett?
Ja. Søvnmangel kan påvirke både appetittregulering, kortisol og metabolsk helse.
Element nr. 3
Hvordan måler man forbrenningen?
I klinisk praksis brukes ofte markører som:
- Fastende glukose
- Fastende insulin
- HRV
- Hvilepuls
- Kroppssammensetning
Noen velger også å kartlegge hormonelle og fysiologiske faktorer gjennom DUTCH-test og hårmineralanalyse (HMA).
Kilder
- Abraham SB et al. Cortisol, Obesity and the Metabolic Syndrome. Endocrinol Metab Clin North Am. 2013.
- Kahn SE et al. Mechanisms Linking Obesity to Insulin Resistance and Type 2 Diabetes. Nature. 2006.
- Lovejoy JC et al. Increased Visceral Fat and Decreased Energy Expenditure During the Menopausal Transition. Int J Obes. 2008.
- Davis SR et al. Understanding Weight Gain at Menopause. Climacteric. 2012.
- Chaput JP et al. Short Sleep Duration and Increased Adiposity. Obesity. 2008.
Forfatterboks
Elisabeth Lothe er ernæringsterapeut og grunnlegger av Nutrifant. Hun arbeider med hormonhelse, perimenopause, stressrespons, HRV, tarmhelse, mineralbalanse og funksjonelle tester som DUTCH-test og hårmineralanalyse.
Disclaimer
Informasjonen i denne artikkelen er kun ment som generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinsk vurdering, diagnostikk eller behandling. Artikkelen beskriver forskning på hormoner, stressrespons og fettfordeling, men er ikke ment som individuell helserådgivning.
Tilbakeping: Kobberdominans og kvinnelige hormoner - Nutrifant