Hva sier forskningen?
De siste årene har kortisol blitt en av de mest omtalte hormonene innen helse og ernæring.
På sosiale medier får kortisol ofte skylden for:
- Magefett
- Vektøkning
- Søtsug
- Lav energi
- Dårlig søvn
Men hva sier forskningen egentlig?
Kan kortisol alene forklare hvorfor noen går opp i vekt?
Eller er bildet mer komplisert?
Hva er kortisol?
Kortisol er et hormon som produseres i binyrene og er en viktig del av kroppens stressrespons.
Kortisol hjelper blant annet kroppen med å:
- Regulere blodsukker
- Frigjøre energi
- Regulere immunforsvaret
- Håndtere fysisk og psykisk stress
Kortisol er derfor ikke et «dårlig» hormon.
Vi trenger det for å fungere normalt.
Problemet er ikke kortisol i seg selv
Når kroppen utsettes for kortvarig stress, stiger kortisol midlertidig.
Dette er en normal og nødvendig respons.
Utfordringen oppstår når stressbelastningen blir langvarig.
Kronisk aktivering av stressresponsen kan påvirke flere systemer som er involvert i appetittregulering, metabolisme og fettlagring.
Kortisol kan påvirke appetitten
En av de mest studerte mekanismene er effekten på appetitt.
Flere studier har vist at forhøyet kortisol kan øke lysten på energitett mat, særlig mat som inneholder mye sukker og fett.
Forskerne mener dette kan skyldes at hjernen forsøker å sikre tilgang på rask energi under belastning.
Resultatet kan være:
- Økt småspising
- Mer søtsug
- Høyere kaloriinntak
- Emosjonell spising
hos enkelte personer.
Kortisol og magefett
Noe av forskningen peker mot at vedvarende forhøyet kortisol kan være assosiert med økt lagring av visceralt fett, ofte omtalt som magefett.
Visceralt fett er fett som lagres rundt de indre organene.
Dette er interessant fordi flere studier har funnet sammenhenger mellom høyere kortisolnivåer og økt mengde abdominalt fettvev.
Det betyr ikke at kortisol alene skaper magefett, men hormonet ser ut til å være en av flere faktorer som påvirker hvor kroppen lagrer energi.
Kortisol og insulinresistens
Kortisol påvirker også blodsukkerreguleringen.
Ved langvarig forhøyede nivåer kan kroppen bli mindre følsom for insulin. Dette omtales som insulinresistens.
Når dette skjer kan kroppen lettere lagre energi som fett.
Forskerne mener dette kan være en av mekanismene bak sammenhengen mellom kronisk stress og vektøkning
Er høyt kortisol alltid årsaken til vektøkning?
Ikke alle med overvekt har forhøyet kortisol. Ikke alle med høyt kortisol går opp i vekt.
Forskningen viser at forholdet mellom kortisol og kroppsvekt er komplekst og påvirkes av blant annet:
- Søvn
- Fysisk aktivitet
- Kosthold
- Genetikk
- Stressbelastning
- Insulinfølsomhet
Mange mennesker med overvekt har normale kortisolnivåer.
Les om vektøkning i perimenopause
Les om DUTCH vs. blodprøver
Hva med søvn?
Søvn er en viktig del av ligningen.
For lite søvn kan påvirke både kortisol, appetitthormoner og energiregulering.
Derfor er det ofte vanskelig å skille effekten av:
- Stress
- Kortisol
- Søvnmangel
fordi disse faktorene påvirker hverandre gjensidig.
Les kortisol og søvnpåvirkning- hvorfor våkner jeg kl.03?
Kan tester måle kortisol?
Kortisol kan måles på flere måter.
Blant annet gjennom:
- Blod
- Spytt
- Urin
DUTCH-test inkluderer måling av kortisol og kortisolmetabolitter gjennom døgnet.
Slike målinger kan gi informasjon om hvordan kortisol produseres og omsettes, men kan ikke alene forklare hvorfor noen går opp eller ned i vekt.
Oppsummering
Forskningen viser at kronisk stress og vedvarende forhøyet kortisol kan påvirke appetitt, blodsukkerregulering og fettlagring. Dette kan bidra til vektøkning hos enkelte personer.
Samtidig er kortisol bare én del av et langt større bilde.
Søvn, kosthold, fysisk aktivitet, insulinregulering og stressbelastning spiller også viktige roller.
FAQ
Element nr. 1
Kan høyt kortisol føre til magefett?
Forskning viser at vedvarende høyt kortisol er assosiert med økt lagring av visceralt fett hos enkelte personer.
Element nr. 2
Kan stress gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt?
Ja. Kronisk stress kan påvirke appetitt, spiseatferd og metabolisme.
Element nr. 3
Er kortisol årsaken til all vektøkning?
Nei. Vektregulering påvirkes av mange faktorer, og kortisol er bare én av dem.
Element nr. 1
Kan søvn påvirke kortisol?
Ja. Søvnmangel kan påvirke både kortisolnivåer og appetittregulering.
Element nr. 2
Kan DUTCH-test måle kortisol?
Ja. DUTCH-test kan måle både kortisol og kortisolmetabolitter gjennom døgnet.
Element nr. 3
Kan normale kortisolverdier likevel være forbundet med vektøkning?
Ja. Vektøkning påvirkes av mange faktorer, inkludert søvn, kosthold, fysisk aktivitet, insulinregulering og stressbelastning. Derfor kan en person oppleve vektøkning selv om kortisolmålingene ligger innenfor referanseområdet. Forskningen tyder på at samspillet mellom flere reguleringssystemer ofte er viktigere enn ett enkelt hormonnivå alene.
Kilder
- Abraham SB et al. Cortisol, Obesity and the Metabolic Syndrome. Endocrinol Metab Clin North Am. 2013.
- Chao AM et al. Stress, Cortisol and Other Appetite-Related Hormones. Curr Obes Rep. 2017.
- van Rossum EFC. Obesity and Cortisol. Obesity. 2017.
- Newman M, Smeaton J. Endocrine and Metabolic Science. 2023.
Forfatterboks
Elisabeth Lothe er ernæringsterapeut og grunnlegger av Nutrifant.
Hun arbeider med hormonhelse, perimenopause, overgangsalder, tarmhelse, mineralbalanse og funksjonelle tester som DUTCH-test, hårmineralanalyse, GI360, GI-MAP, GI Effects, jodtest og vaginalt mikrobiom.
Disclaimer
Informasjonen i denne artikkelen er kun ment som generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinsk vurdering, diagnostikk eller behandling. Artikkelen beskriver forskning på kortisol, stressrespons og vektregulering, men er ikke ment som individuell helserådgivning.